gjemsel

Jeg har visst vært borte i en stund. Jeg vet ikke lenger hvor jeg har meg. Jeg har lett i senga, men fant meg ikke. Jeg har lett i kjøleskapet og i sjokoladeposen, men var visst ikke der heller. Jeg har til og med lett på do, men det var ingen Martine å spore opp. Hvor er jeg?

Jeg er i livet. Jeg er i Norge, og jeg er i eventyrland. Lever to liv med en kropp. Ikke så rart det er vanskelig å finne meg når jeg har så mange steder å være på. Livet mitt har ikke blitt slik jeg hadde planlagt. Jeg skulle snart vært ferdig psykolog jeg nå. I stedet sitter jeg her, uføretrygdet uten fullført videregående skole. Jeg må innrømme at det plager meg. Hvertfall en smule her og der. Kanskje til og med et brød, eller ti. Jeg syns ikke det er urettferdig at akkurat jeg ble syk, for hvorfor skulle akkurat JEG vært frisk? Jeg kaller det sykdom nå, for hadde jeg vært frisk hadde jeg nok vært i full jobb, og trivdes med det. Nå er det en heldagsjobb bare å leve, være til. Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Egentlig skulle jeg hatt det bra nå. Er på hytta og trives faktisk med det. dvs. Jeg hadde ikke kunnet være på et bedre sted akkurat nå. Jeg tror jeg kan trenge hjelp snart, men føler at jeg må mestre selv. Stoltheten lenge leve! -Eller helst dø.

De sier jeg må våge. Tørre å stå i mot stemmer og syner. Ta de lette valgene. Det er lettere sagt enn gjort. (de skulle bare visst hvor mange ganger jeg har ofret livet uten å dø).

jeg kikker i speilet og lurer fremdeles på hvor jeg har gjort av meg.