Er jeg?

Kom hjem fra Kristiansandtur med bestevenninna mi i går. Har hatt en strålende tur. Jeg virkelig stortrives i hennes selskap. Vi hadde det kjempefint sammen. Dessverre kom jeg til å såre henne ved et par anledninger. Sa ting uten å helt fatte eller tenke over hva jeg sa. Sannheten er at hun er perfekt, akkurat som hun er. Og uansett hva hun måtte gjøre eller ikke gjøre vil hun alltid være like perfekt. Jeg skulle ønske.. Ønske at vi var friske og levde normale liv. Men det har vært verdt det å være syk, ellers hadde jeg ikke blitt kjent med henne.

Livet mitt er ganske kaotisk om dagen. Masse følelser jeg ikke visste at jeg hadde gjemt på. Som jeg trodde jeg for lengst hadde kastet. Enten må jeg ha rotet i søppelbøttene igjen, ellers må jeg rett og slett ha glemt at de var der. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem. vanskelig å forklare dem også. Men jeg føler meg så lite verdt. Jeg er ingenting. at alt ved meg er feil. Når jeg titter i speilet er jeg borte. Alt er bare hvitt. Jeg vet at jeg ikke er en hvit flekk, så det kan ikke være meg. Er jeg borte? Er jeg i det hele tatt? Ja, jeg må være her. Jeg sitter jo her og skriver. Jeg liker ikke være en unnskyld-at-jeg-er-til jente, men føler meg litt der nå. hm. Noe må gjøres. Jeg må jobbe meg ut av dette. Jobbe hardt. Jeg kan ikke gi opp. Ikke nå.