rullatormaraton

Jeg er forvirra. Løper rundt i ring på jakt etter egen skygge. Vet ikke hvor jeg går, enda mindre hvor jeg står. Vet ikke hvordan dagen blir i morra, kan ikke huske hvordan dagen i dag har vært. Jeg vet jeg har vært på skogstur med ei venninne, og at det var hyggelig, men jeg klarer ikke beskrive hvordan jeg har hatt det. Følelsen jeg har hatt den siste tida er ekkel. Akkurat som om det kan tippe over når som helst. Blir ordentlig paranoid i kortere perioder. Det skumle er at jeg ikke forstår at jeg bare er paranoid før etterpå. Det trygge er at jeg i det hele tatt forstår det. Er redd jeg kommer til å trenge hjelp snart, men vil se det an litt. Ting har vært kaotisk i det siste pga diverse ting. Er sikkert bare derfor det går litt hulter til bulter nå. Det ordner seg nok. Ting blir alltid bedre bare man ikke gir opp. Som venninna mi sier, -når vi blir gamle skal vi ha rullator maraton. Jeg gleder meg allerede til det.