søkende maur

utstrakt ligger hun i grønne enger, utstrakt ligger hun i himmelens hengekøyer, utstrakt ligger hun sovende på sofaen min. Hun har lekt i min sjel, preget mine tanker. Hun er alltid i hjertet mitt. Det er innredet for henne. Jeg er ikke forelsket, hverken i henne eller forelskelsen. Men jeg vil alltid elske henne, min beste venninne. Hun er pen når hun sover.

Natten er ennå ung. Jeg får ikke sove. Kanskje ikke så rart, jeg sov jo til langt på dag i går. Forigårs var en drittdag. Små problemer vokste seg store, store forhåpninger ble små. Gårsdagen var bedre. Jeg innså at jeg bare var en skarve maur i en diger tuve. For mange ville det kanskje være en fæl oppdagelse, men det var ikke det for meg. Jeg har alltid ønsket å være alt det jeg ikke er. Jeg ville være dronninga, sjefsmauren. Jeg er ikke engang arbeideren. Men det går bra. Sykestua er grei nok den.

Jeg er som en sort sky stappfull av nedbør, men jeg klarer ikke åpne meg å la regnet fosse. Skulle ønske jeg kunne, men er for usikker til det. Folk liker ikke regn. enten så holder de seg innendørs, eller så bruker de paraply for å skjerme seg fra det. Jeg er en maur som svelger tårene og forsøker se ut som et menneske.

jeg
er som en flaskepost,
flytende på store bølger
med et evig håp
om at noen til slutt
vil finne meg,
åpne meg
og lese meg