tankekaos

Jeg er trøtt. Stikker fingrene i ørene, men klarer ikke overdøve lydene fra eget hode. Hvor lenge skal jeg ligge slik, hvor lenge skal jeg plage meg selv med hendelser som aldri fant sted. Ting jeg kunne gjort annerledes eller kanskje unngått å gjøre. Redselen for å miste noe jeg egentlig ikke har, men som jeg likevel føler er mitt blir bare større og større. jeg har allerede mistet meg selv, -tror jeg. Inn i en håpløs ring av følelser og tankekaos. Fikk sortert en del på Rigatur med min gode venninne. Det skal litt til å hjelpe meg å hjelpe meg selv, men hun har gode psykologiske evner. Rigaturen var forresten strålende. Koste meg masse. Fikk roet tankene der og føler meg lettere til sinns nå enn før jeg dro. Ellers er hodet mitt fullt av spøkelser om dagen. Jeg smiler og sier, -jo takk, jeg har det bra, og faktisk lyver jeg ikke heller. Jeg er bare fryktelig, fryktelig sliten av å tråkke på livet mitt, barføtt, som på en spikermatte. Eller glødende kull. Det gjør vondt, men jeg forsetter stadig å trampe. Til slutt er livet så flatt og hullete at jeg trenger hjelp til å lappe det sammen, men først da skal jeg klage.